Jeg går med mye i svart (eller sort, som noen østlendinger sier, heheh).
Svart t-skjorte og svart jeans kan man få tak i overalt.
Her har jeg på naglehalsbånd, og armbånd som jeg synes matcher inn.
Begynnelsen var dette:
Jeg kjøpte disse støvlene for 3 år siden. Det hele begynte faktisk med disse, jeg var nysjerrig på hvordan det er å gå med plattformer, så jeg valgte å investere i disse (svært få butikker i Norge har slikt tilgjengelig for utprøving, og jeg bodde i Skien i den tida). Litt ironisk at det var først etter at jeg hadde kjøpt meg yttertøy som passet med to år senere at jeg faktisk begynte å bli fullt komfertabel med å gå med disse. Jeg var visst litt nervøs for hva folk kom til å tenke, samt at en hel gjennomført stil hjelper på.
Som sagt, et år senere bestemte jeg meg for å kjøpe min første lange svarte frakk:
Den er jeg meget fornøyd med. Den er imidlertid ikke skikket til bruk om vinteren, men det gjør den mer egnet for varmere vær. Den er ellers veldig komfertabel å gå med, og jeg var positivt overrasket over hvor god beskyttelse en slik frakk kan gi mot vind.
Å ta bilder overfra med laptoppen kan jeg rett ut si er en litt vanskelig oppgave.
Disse hanskene vil du ikke bli slått ned av :)
Mangler fortsatt å få tak i skinnhansker av den mer "vanlige" smoothe sorten også
Jeg kjøpte nå i senåret 2011 denne frakken av skinn. Den er av leatherette, som på norsk er "syntetisk skinn"
Jeg digger den. Den fungerer bedre i vinterkulde enn den første. Litt klam da men
Som dere ser er den svært lang ned mot beina. Plattformstøvler er obligatoriske om man vil redusere sjansen for å snuble i dette.
Her ser dere resten av "fotostudioet" mitt:
Når man bare har et eget rom til disposisjon, må man gjøre det man må gjøre. :)
Jeg kjøpte også disse støvlene fra Doc. Martens:
De er fine, men de har ikke glidlås på innsiden, så det tar lang tid å få på lissene om de skal sitte godt på. Og har man fått noe vri eller bukseopphoping på innsiden går det gjerne 5-10 minutter på å fikse dette ved å ta ned lissene og på igjen. Litt bomkjøp, egentlig
Hvordan gikk dette for seg? Det var ikke en plutselig endring. Jeg har gradvis vendt meg inn i denne stilen. Jeg følte meg litt ukomfertabel i starten, eller litt spent i ulike settinger. Men det var dette jeg ville. For noen trenger man tid på å vende seg til dette, samt at interessen kom i mitt tilfelle gradvis på. Spent var jeg nok i starten hos visse grupperinger, men man venner seg til det over tid. Disse klærne er ikke unormale, de er bare litt uvanlige. Jeg bruker vanlige klær der det er trengs (man vil helst stille nøytralt opp på arbeidsintervju), eller hvis alt annet ligger i vaskekurven, eller hvis jeg rett og slett føler for det.
Så, er jeg en goth? Eller goter, som det heter på godt norsk? Jeg kler meg nok som en del gotere, og jeg digger stilen, men jeg kaller meg selv ikke for goth. Jeg sier isåfall bare at jeg kjører alternativstil. Jeg er komfertabel med disse klærne, og trives i å gå med slik stil, men det gjør meg nødvendigvis ikke til en goter. Det finnes egentlig ikke en klar definisjon som beskriver fullt ut hva en goter er. "It's a state of mind", som noen av nettsidene til subkulturen sier. Men det er gjerne flere større trekk som jeg mener går igjen hos gotere som ikke går igjen hos meg (musikk og interesser).
Selv har jeg ikke kontakt med mange folk fra denne subkulturen. Årsak? Jeg er en lat einstøing som ikke aktivt søker kontakt med andre, og pleier å være fornøyd med de jeg har, noe som gjerne kan gå litt for mye opp i hodet på meg iblandt :-P
Og ellers? Lev videre! Yeah!
Eg syns at du e tøffe som har følgt det du vil, og gradvis fått ein stil som du like!
SvarSlettPluss at du vett at eg like når folk tørr å skilla seg ut! D e kjekkast å svømma mot strømmen, sant?
Du e stilige Torbjørn! Og modige